I et øye med normalt trykk er det likevekt mellom produksjon og avløp av kammervann, omtrent som i en vaskekum hvor vannet renner hele tiden. Hvis avløpet i kammervinkelen tilstoppes, vil væsketrykket inne i øyet stige. Det er synsnervehodet (papillen) bakerst i øyet som er mest følsomt for forhøyet øyetrykk. Denne følsomheten er forskjellig fra hund til hund.

Sykdommen gir som regel ingen kliniske symptomer på trykkstigning før hunden er middelaldrene. Eksempelvis kan det nevnes at Mia var snaue 5 år gammel da hun ble rammet av sykdommen. Den varianten hun ble rammet av kalles primært, arvelig Glaukom. Primært Glaukom skyldes unormale forhold i vinkelen mellom hornhinnen og regnbuehinnen hvor avløpet av kammervæske normalt skjer. I vinkelen er det et fint nettverk av tråder som holder vinkelen åpen. Disse trådene kan være feilutviklet, og vinkelen er trangere enn normalt. Til slutt vil den klappe helt sammen. Forløpet er som regel akutt, og øyet blir rødt og smertefullt. Karakteristisk er det også at pupillen blir utvidet og svarer lite på lystimulering. Mia's sykdomsforløp var kort og uten merkbart forvarsel. Sykdommen ble synlig, (se bildet), over natten.

Arvegangen for Glaukom er ikke utredet. Man kan imidlertid eksaminere iridocornealvinkelen hos hunder med tilsynelatende normale øyne, og derved kunne få vite om hunden er disponert for glaukomutvikling.