Du var oss så uendelig kjær og så tung å miste, lille venn!

Helt fra du ble født som den siste valpen i et kull på syv, visste vi at det var hos oss du hørte hjemme, og at det var deg som måtte bli en del av våre liv. Vi har ikke angret en eneste dag på det valget, Lone. I løpet av ditt korte liv rakk du å gi du oss så mye glede at vi kan leve på gode minner i mange år. Vi ser deg for oss, glad og fornøyd, sprettende på stive ben sammen med de andre hundene våre. Alltid klar til litt småerting på ungers vis. Vi glemmer heller aldri hvordan øynene dine kunne lyse av kjærlighet til oss, og hvordan du kneiste med nakken når vi ropte på deg.